17. maifest 2019

Barbro Ugedal ledet festen, og Tore Nesheim spilte piano til allsangen.

Festen åpnet med en bildefremvisning, der vi fikk se bilder fra Åfjord og Norge, sammen med Solveig Leithaug’s fine sang; «Eg ber for Norge».

Etterpå ble vi ønsket velkommen, og fikk presentert programmet for festen, før vi sang to allsanger sammen: «Norge i rødt, hvitt og blått» og «Gud skapte lyset og livet og meg».

Per Strømsli hadde ord for dagen. Han snakket om flagget vårt, som har korset i sentrum, og at det har vært en velsignelse for landet vårt, at Norge har vært et kristent land. Han siterte fra Salme 124; «Hadde Herren ikke vært med oss…» og «Vår hjelp er i Herrens navn, han som skapte himmel og jord». Han snakket videre om at, nå for tiden, er det mange som ønsker å fjerne korset fra det norske flagget, de ønsker ikke at Norge skal være et kristent land mer, MEN KORSET MÅ STÅ FAST! Så fikk vi høre om Per’s bestefar, som under krigen gjemte det norske flagget helt nederst i båten, under presenninger og annet, fordi det ikke var lov til å ha det norske flagget synlig. Men da meldingen om at krigen var slutt, kom, og freden endelig var kommet, var bestefaren veldig rask med å gå ned i båten og hente flagget, og heise det til topps så alle kunne se det, igjen. Det er viktig for Norge at vi fortsatt er et korsmerket land, og Per minnet, blant annet, om det som står i fedrelandssalmen; «Vil Gud ikkje vera byggningsmann, me fåfengt på huset byggja. Vil Han ikkje vakta by og land, kan vaktmann oss ikkje tryggja. Så vakta oss Gud, så meg kan bu i heimen med fred og hyggja».

Etter talen, sang vi litt mer sammen; «Me tenkjer på landet, det land du oss gav» og «Fagert er landet», før det ble bevertning med skikkelig 17. mai-meny; pølser, potetsalat, lumper, brød, løk, ketchup og sennep, og så var det is og kaffe etterpå. Mot slutten av matpausen, fikk vi se «Karius og Baktus»-filmen.

Så var det tid for leker og konkurranser, som også hører med på en 17. maifest. Først var det en bordkonkurranse, «Hva heter bilen?», med gamle og nye bilmodeller. Etterpå var det en konkurranse, «Hvem, Hva, Hvor?», der bilder ble avslørt, bit for bit, og det var om å gjøre å først kjenne igjen motivet på bildet. Så var det «Appelsinstafett», der lagene skulle frakte en appelsin fra person til person, når appelsinen skulle ligge under haken hele tiden.

Etterpå var det «Hatteleken», der det var om å gjøre og ikke ha hatten på seg, når musikken stanset, for da gikk en ut av leken. Til slutt var det «Dopapir-innpakkings-konkurranse», der det var tre lag som konkurrerte om å pakke inn en person i dopapir, slik at minst mulig av personen var synlig, på kortest mulig tid. Det var kjekke leker og konkurranser, der forsamlingen var aktiv med, og det var mye latter og moro blant de som deltok (og de som så på).

Så var festen slutt for dette året, og den ble avsluttet, som den alltid blir, med at hele forsamlingen reiser seg og synger Fedrelandssalmen:

Gud, signe vårt dyre fedreland, og lat det som hagen bløma.

Lat lysa din fred frå fjell til strand, og vetter for vårsol røma.

Lat folket som brødre saman bu. Som kristne, det kan seg søma.

Vårt hemland i mørker lenge låg, og vannkunna ljoset gjøymde.

Men Gud, du i nåde til oss såg, din kjærleik oss ikkje gløymde.

Du sende ditt ord til Noregs fjell, og ljos over landet strøymde.

Vil Gud ikkje vera byggningsmann, me fåfengt på huset byggja.

Vil Gud ikkje verja by og land, kan vaktmann oss ikkje tryggja.

Så vakta oss, Gud, så me kan bu i heimen med fred og hyggja.

No er det i Noreg atter dag, med vårsol og song i skogen.

Om sædet enn gror på ymist lag, det brydder då etter plogen.

Så signe då Gud den gode såd, til groren ein gong er mogen.