Jeg er i Herrens hender

Kan det tenkes noe bedre enn å få være i en allmektig Gud sin omsorg til alle tider og i alle situasjoner? Det er når livets alvor møter en og de daglige bekymringer holder på å overmanne en, at en virkelig ser verdien i å ha en å gå til som er mektigere enn en selv. Å få legge alle sine bekymringer over på Han som har all makt er for meg det mest verdifulle jeg har.

Og grunnen til at jeg kan ha denne verdien, er historiens mest kjente person, Jesus. Han er mest elsket, men også den som er mest forakta og latterliggjort av mennesker i dag. Dette viser meg at dette er en person som er noe mer enn et vanlig menneske. Et menneske som har gitt håp og framtid til et utall mennesker, og jeg deler erfaringer med millioner av andre mennesker som har et svært så nært og fortrolig forhold til han. Og vi har den erfaring at han holder det han har sagt i sitt ord. Der har han gitt oss et løfte som går langt over menneskelig fatteevne, og som gjør at vi kan se framtida lyst i møte uansett hva som møter oss her.

Han har sagt: Glemmer vel en kvinne sitt diende barn, så hun ikke forbarmer seg over sitt livs sønn? Om også de glemmer, så glemmer ikke jeg deg. I begge mine hender har jeg tegnet deg, dine murer står alltid for meg. (Jes. 49,15-16).

Dette er ikke tomme ord, men ord som det går an å bygge sitt liv på. Det er ord det går an å leve og dø på. Og dette har jeg funnet og vil ikke for noen pris miste det.