Jesus, det eneste

Jesus, det eneste,
Helligste, reneste
navn som på menneskelepper er lagt!
Fylde av herlighet,
fylde av kjærlighet,
fylde av nåde og sannhet og makt!

Dette verset, denne salmen fra Ole Theodor Moes hånd, har i perioder av livet mitt vært min kjæreste sang. Sangstemme har jeg ikke, men allikevel har jeg sunget det. Å få synge om han som er den eneste, helligste, reneste, har vært, og er for meg noe av det viktigste jeg kan gjøre. For det er han som er fylt av Guds herlighet, Guds Kjærlighet som her omtales. Ja, ikke bare det, han er fylt av nåde og sannhet og makt.

Nåde, som jeg trenger hver eneste dag, fordi jeg feiler, synder og står uten ære for Gud.

Sannhet, fordi det han sier om meg er sannhet; jeg er en synder som trenger all nåde fra Gud.

Han har all makt i himmel og på jord, det er derfor vi i barnesangen kan synge «Hvem er den sterkeste av alle», han som skapte himmel og jord, han som kan frelse fra død og dom, han som har seiret over den ondes makt ved sin soningsdød på Golgata.

Det er han som ser inn i min situasjon, i alt hva jeg er og gjør, og møter meg der med sin kjærlighet, sin nåde, sin sannhet og sin makt. Det trenger jeg hver dag, hver stund, om jeg forstår det eller ikke.

Det er han som ikke glemmer meg, om alle andre gjør det, jeg får ligge ved hans hjerte og kjenne at jeg er i Herrens hender, og der får jeg være trygg.

Motganger møter meg - aldri du støter meg
bort fra din hellige, mektige favn.
Mennesker glemmer meg,
Herre, du gjemmer meg
fast ved ditt hjerte og nevner mitt navn.

Du kan få kjenne at Jesus er den han har lovet å være for deg og for meg, Frelser, redningsmann fra den ondes makt og innflytelse. Det for å bevare meg som Kristen, Guds barn her i verden og siden i evigheten. Få være gjemt ved Jesu hjerte er håpet i livet og trøsten i døden.

Herre, du høre meg,
Herre, du føre meg
hvordan og hvorhen det tjener meg best!
Gi meg å bøye meg,
lær meg å føye meg
etter din vilje mens her jeg er gjest!

Så får jeg til sist synge med en ren stemme om han som til sist tar meg inn i sin herlighet. Det er enden, da er jeg hjemme.

Du er den eneste,
helligste, reneste,
gi meg ditt rene og hellige sinn!
Frels meg av snarene,
fri meg fra farene,
ta meg til sist i din herlighet inn!

Så kan du få være med i sangen, her i tiden og siden i evighet, du har valget – vil du?