Skapelsen

Når man blir konfrontert med at man er kristen og tror på Gud, får man ofte spørsmål som dette: - Tror du ikke på "the big bang" du da?

Kanskje man da føler seg pressa og bli svar skyldig.

 

Kristne kan ha forskjellig oppfatning av dette. En som har realfaglig bakgrunn, ser at forskning kan peke bakover mot en slik begynnelse for milliarder av år sida. Det sies at stjerner og planeter ble spredt utover, før de fant sine system og begynte å gå i baner.

 

Ingen vet hvordan Jorda ble til, bortsett fra Gud, som hadde styringa på det.

 

Da mennesket fikk skriftspråk, fikk Gud via en profet skrevet dette ned i første Mosebok. Det var ikke Adam som skrev, skapelsesberetningen ble skrevet mange tusen år senere.

 

Universet er evig, noe har alltid vært der. Skapelsen tok ikke nødvendigvis en uke etter vår tidsregning. I Guds tidsbegrep er en dag som tusenvis av år og tusenvis av år som en dag. Det leser vi i Salme 90, vers 4: "For tusen år er i dine øyne som dagen i går da den fór forbi, eller som en nattevakt."

 

Jorden var mørk og kald, den suste gjennom universet som en øde planet uten sol. Så kom den inn i gravitasjonsfeltet til "vår" sol, og i banen rundt sola ble det lys og varme om dagen og mørkt om natta. Det dannet seg atmosfære, vannet skilte seg og land kom til syne. Livet i vannet kom først, så på land. Det som kom av liv senere var heller ikke tilfeldigheter, men forskjellige former for liv som oppstod fordi Gud ville ha det sånn.

 

Her er utdrag om Gud fra profeten Jesaja kapittel 40, vers 28-29: "Vet du ikke, har du ikke hørt? Herren er den evige Gud som skapte jordens ender. Han blir ikke trett og ikke sliten, ingen kan utforske hans forstand. Han gir den trette kraft, og den som ikke har krefter, gir han stor styrke." Kapittel 45, vers 18:

"For så sier Herren, som skapte himmelen, han som er Gud, som formet jorden og laget den, han som grunnla den og ikke skapte den tom, men formet den til å bo på: Jeg er Herren, ingen annen."

 

I Paulus sitt brev til romerne, kapittel 1, vers 19-20, sier han om menneskene: "For det en kan vite om Gud, ligger åpent foran dem; Gud har selv lagt det åpent fram. Hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har de fra verdens skapelse av kunnet se og erkjenne av hans gjerninger. Derfor har de ingen unnskyldning."

 

Når anledningen byr seg i det daglige, handler det om å våge å fortelle om Gud og frelsen i Jesus.

Paulus sier i brevet til efeserne, kapittel 6, vers 19: "Be om at de rette ordene må bli gitt meg når jeg skal tale, så jeg frimodig kan gjøre evangeliets mysterium kjent."

 

Linda og Svein Ole Daltveit